Nintendo har alltid gått sin egen vei, og overlevd mange harde omstillinger i spillbransjen på grunn av sin uvanlige strategi.
Siden den første hjemmekonsollen kom i 1985 har flere andre konsollprodusenter forsvunnet, og andre har dukket opp. Da Sony kom på banen med sin Playstation-konsoll i 1994 var Mario- og Zelda-spillene allerede veletablerte spillserier. Da Microsoft lanserte sin Xbox i 2001 var flere eksperter usikre på om det var plass til flere spillkonsoller i et allerede mettet marked.
Tolv år senere, i 2013, er det nettopp disse tre som står igjen. Nintendo har valgt å holde på sin noe uvanlige strategi, men med Wii U-konsollen blir den japanske spillgiganten tvunget inn i ukjent territorium.
Wii-konsollen kastet om på hvordan vi tenker rundt samhandling med teknologi, selv om den ikke overbeviste noen – selv ved lansering i 2006 – med sin ganske begrensede maskinspesifikasjoner. Xbox 360 og Playstation 3 har siden den gang levert grafikk i en helt annen liga.
Wii U-konsollen løfter grafikken opp til HD-kvalitet, men er ikke spesielt sterkere enn dagens konsoller. Med nye konsoller fra både Sony og Microsoft på trappene, er det igjen egenart som er Nintendo sitt sterkeste kort.
Anmeldelse: New Super Mario Bros. Wii U – Konsollens beste spill.
Hva er status etter tre måneder?
En ny spillkontroller med skjerm og et sosialt nettverk tilgjengelig for alle er de to viktigste essene i ermet på toppsjefen Satoru Iwata, mens en ny strategi med fokus på nedlastbare spill via selskapets eShop gjør at også digital distribusjon gjør sitt inntog.
Wii U-konsollen viser at Nintendo ikke har grep om den rasende utviklingen i spillbransjen, og understreker de enorme forskjellene mellom japansk og vestlig spillkultur.
Tre måneder er gått siden konsollen kom ut på verdensmarkedet, i mellomtiden har et ikke-fungerende sosialt nettverk, og en lite planlagt og sviktende strøm av nye spill ført til katastrofale salgstall.
Les også: Slik var førsteinntrykket.
I denne anmeldelsen:
De bevegelsessensitive kontrollerne fra Wii-konsollen er kompatible med, og en viktig del av, den nye konsollen. Over, eller under, TV-en må du plassere en IR-sender som sammen med sensorer i kontrollerne lar deg peke på skjermen. Innebygde gyroskopsensorer oppfatter også bevegelser i tre dimensjoner, på denne måten kan du gi kommandoer til spillfigurer ved enkle bevegelser.
GamePad-kontrolleren er nyvinningen Nintendo satser mye på, og er en blanding av et nettbrett og en vanlig spillkontroller. Skjermen er også berøringssensitiv.
Anmeldelse: Nintendo Land – For dårlig til å selge Wii U-konsoller.
Ved å introdusere en egen skjerm på spillkontrolleren du holder i hendene kan Nintendo gi tilleggsinformasjon, som kart og andre opplysninger, eller skape nye flerspilleropplevelser – hvor spillere i samme rom kan konkurrere på en ny måte.
GamePad-kontrolleren ligger godt i hendene og er solid konstruert, men den berøringssensitive skjermen bruker en teknologi som gir noen uvanlige begrensninger.
Skjermen kan kun oppfatte en finger om gangen, et underlig valg fra Nintendo ettersom Apple har satt standarden for berøringsskjermer med sine iOS-produkter. Barn som er vant med å bruke flere fingre til å zoome inn og ut med to fingre vil bruke litt tid på å venne seg til denne kontrolleren.
Med en egen skjerm, kan du også flytte selve spillingen vekk fra TV-en og over på GamePad-kontrolleren. En god løsning for familier eller par som ikke vil krangle om hva som skal skje i stua. Strømmetjenester, som Netflix, fungerer også godt, både på TV-en og på GamePad-kontrolleren alene. Muligheten til å koble til hodetelefoner rett i kontrolleren er en svært velkommen mulighet.
Foreløpig er det kun mulig å bruke en GamePad-kontroller per konsoll, men Nintendo har lovt at funksjonalitet for opptil to kontrollere vil komme senere. Kontrolleren har også innebygd kamera og mikrofon, og tilbyr muligheten for videosamtaler med andre Wii U-brukere.
I tillegg har Nintendo lansert en Pro-kontroller som ligner den vi kjenner fra både Playstation- og Xbox-maskinene, tilpasset kjernespillere.
Valgfriheten er med andre ord stor, de fleste kan finne en måte de liker å spille på.
Se en trailer for hvordan GamePad-kontrolleren fungerer her:
Anmeldelsen fortsetter under videoen
Wii U kan levere spillgrafikk i full HD, som i dag er den høyeste brukte standarden for TV-bilder, og er samme oppløsning som brukes på Blu-ray-filmer (1920 piksler i bredden, 1080 piksler i høyden).
Med HDMI-tilkobling har konsollen samme utgangspunkt som sine konkurrenter, Xbox 360 og Playstation 3. Prosessoren og grafikkbrikken er omtrent tilsvarende disse konsollene, noe som betyr at Nintendo igjen ikke tar seg bryet med å ligge fremst i den teknologiske utviklingen.
Innholdet og tjenestene er viktigere, skal vi tro de mange meldingene selskapet kom med i tiden før Wii U-konsollen ble lansert i slutten av november i fjor.
Det magre spillutvalget (mer om dette lenger ned) har gitt oss et lite blikk inn i konsollens fremtid, og det er fint å se gamle helter i høydefinert grafikk – mens skrekkspillet ZombiU beviste at konsollen kan levere grafikk på linje med Xbox 360 og Playstation 3. Samtidig venter jeg at de nye konsollene Sony og Microsoft vil lansere i løpet av året kommer til å parkere Wii U på denne fronten.
Nintendo har valgt å ikke inkludere muligheten for å spille utvalgte spill i 3D på TV-er som støtter dette. Satoru Iwata har tidligere uttalt at de ikke er interessert i å utforske denne teknologien nærmere før de kan tilby en god opplevelse uten 3D-briller, og går dermed motstrøms i en TV- og spillbransje hvor 3D har blitt løftet frem som en viktig utvikling.
Det rene designet i Wii-konsollens operativsystem er videreført. Wii U ser moderne og fremtidsrettet ut, og kombinerer de to skjermene (TV og GamePad-kontrolleren) på en god måte.
Store ikoner gjør det lett å navigere, mens metadata lastes ned via internettilkoblingen din og vises i form av andre spillere og tegninger fra det sosiale nettverket Miiverse.
Nintendo fremhevet Miiverse som en viktig del av opplevelsen ved deres nye konsoll.Med dette sosiale nettverket ønsker Nintendo å etablere et eget nettsamfunn for sine spillere, hvor de kan dele bilder, hjelpe hverandre med utfordringer i spill og holde kontakt med venner.
Til de to første punktene fungerer Miiverse greit, men som et sosialt samlingspunkt for spillinteresserte venner faller det hele sammen.
Vennelista og det sosiale nettverket er to separate programmer, og det er ikke lett å forstå hvordan man kan invitere venner til en runde med spilling over internett. GamePad-kontrolleren kan brukes til å tegne bilder, men disse kan kun legges ut i spillspesifikke grupper.
Nintendo har med andre ord begrenset Miiverse til spillrelaterte diskusjoner, og det er kun tilgjengelig via Wii U-konsollen. Dermed blir det også et verktøy primært for å hjelpe andre spillere, eller få hjelp selv.
Å bytte mellom applikasjoner tar tid, når du velger å gå tilbake til hovedmenyen vises en blank skjerm i opp mot 20 sekunder før menyen igjen dukker opp. Slike flaskehalser skaper unødvendig irritasjon. Nintendo har lovet å jobbe med dette problemet, og vil komme med en midlertidig løsning en systemoppdatering som er ventet senere denne våren.
Tredjepartsapplikasjoner er det foreløpig ikke mange av, men Netflix fungerer godt på konsollen. Og du kan velge å spille av filmer kun på GamePad-skjermen. Dermed kan din bedre halvdel se på TV, mens du koser deg med din favorittserie med hodetelefonene koblet rett i GamePad-kontrolleren.
Nintendo eShop er den digitale butikken hvor selskapet vil legge ut både nedlastbare titler, spill du vanligvis vil kjøpe i butikken og ekstra innhold. Her kommer også forskjellene mellom japansk og vestlig spillkultur kommer tydelig til syne.
Japanske spillere kjøper få virtuelle varer og laster sjeldent ned spill. Det til tross for at landet har vært tidlig ute med utbygging av bredbånd og andre nettjenester. At det først er i 2013 Nintendo lanserer sin egen fullt utviklede nettbutikk er besynderlig.
Dette har resultert i et magert utvalg og en merkelig ide om at spillkjøpene følger konsollen og ikke din personlige bruker.
Jeg trodde Nintendo hadde lært av tidligere feil, og av sine konkurrenters katastrofale forsøk på konsollanseringer.
For å fange publikums oppmerksomhet er det viktig at en ny spillkonsoll har en «wow»-faktor, for å beholde oppmerksomheten må produsenten pepre brukerne med spennende nytt innhold. På det siste punktet har Nintendo sviktet totalt.
Toppsjefen Satoru Iwata gikk til det uvanlige skrittet å be om unnskyldning for mangelen på nye spill under en videokonferanse («Nintendo Direct») den japanske spillgiganten publiserte i januar.
Les også: Vil revolusjonere Zelda med nytt spel.
Flere av spillene som var klare ved konsollens lansering 30. november i fjor var nyutgivelser av spill som allerede var ute til de konkurrerende konsollene Xbox 360 og Playstation 3. Mens kvaliteten på NintendoLand, spillet som skulle selge selve konsollen slik Wii Sports gjorde med Wii-konsollen, var for lav.
New Super Mario Bros. Wii U er et høykvalitetsspill med den kjente spillhelten Mario i hovedrollen, men spillet gav ikke bakoversveis eller tok i bruk GamePad-kontrolleren på nyskapende vis. ZombiU er et godt horrorspill, men kan ikke alene løfte konsollsalget opp fra de begredelige nivåene Nintendo har meldt om i januar.
Anmeldelse: ZombiU – En kuriositet som kjapt blir lagt til side.
I nettbutikken er det et knippe nedlastbare spill tilgjengelig, men utvalget er magert og har knapt vært oppdatert siden lanseringen.
Alt dette har Nintendo lovet å rette på, men ber om publikums tålmodighet og sikter mot mars som måneden der strømmen av nye spill skal ta seg opp. Det er for sent og for lite.
Wii U er en spennende konsoll, og Nintendo er igjen i førersetet med å introdusere nye måter å spille på. GamePad-kontrolleren med skjerm åpner for mange nyvinninger i spillmekanikk og samarbeidsspilling.
Grafikken til maskinen legger seg på samme nivå som Xbox 360 og Playstation 3, men vil bli forbigått når Sony og Microsofts nye konsoller kommer mot årsskiftet 2013/2014.
Les også: Dette er den nye Playstation 4-kontrolleren.
Nintendo retter seg mot et helt annet publikum enn konkurrentene, og ønsker at et bredt publikum skal få tilgang til spillene de gir ut. Dette er også den veien selskapet må fokusere på for å redde Wii U-konsollen fra å bli et enormt tapsprosjekt.
Mangelen på eksklusive spill og den fraværende strømmen av nye spill i både butikk og i nettbutikken er katastrofal for salget av konsollen. Og den fremstår i dag som et lite attraktivt alternativ for dem som ser etter en ny konsoll. Uoversiktlige vennelister og et begrenset sosialt nettverk gjør ikke saken bedre.
Om Nintendo får opp farten og tilbyr en stadig strøm av nye spill, tjenester og tredjeparts applikasjoner vil situasjonen endre seg, men i dag vil jeg heller anbefale en annen spillmaskin.
